Kart: Se startsiden (nederste bilde)

På 1700-tallet var Pudrete store parykker vanlig hos menn i den europeiske overklassen. Man kunne også pudre sitt eget naturlige hår. I 1760 gikk det her i landet med 50 000 pund hvetemel til å lage brød til en hær på 35 000 mann. Til samme hær gikk det med 90 000 pund hvetemel til å pudre soldatenes hår. Ett pund er ca. 0,45 kg. Kvinner brukte i mindre grad parykker, men pudret ofte sitt eget hår. Pudring ga status og skjulte fett og urenheter i en tid da det var vanskelig å vaske håret regelmessig.
Pudderet man brukte var finmalt hvetemel, som ofte ble parfymert. Parykker ble laget av menneskehår eller av hår fra dyr. Pudret ble blåst på parykkene eller påført med spesielle koster.

En Christianiakjøpmann ved navn Scavenius gjorde midt på 1700-tallet et forsøk på å sette i gang med produksjon av pudder og stivelse i den gamle møllen på Bærumsiden av Fåbrofossen (Granfossen). Han fikk imidlertid ikke eksklusive rettigheter, monopol, for produksjon av denne type produkter, og det hele endte med tvangsauksjon. Christian Braunmann Tullin (se nedenfor) og hans medarbeidere, som eide spikerfabrikken på andre siden av fossen, overtok bedriften i 1751.

De nye eierne fikk en dårlig start, og dessuten brant hele fabrikken ned i 1753. Tullin ga imidlertid ikke opp, og han gjenoppbygget fabrikken med stort toetasjes arbeidshus, toetasjes tørkehus, møllehus med tre par møllesteiner, møllerstue og en mesterbygning. 1757 ble de andre deltakerne i interessentskapet som drev fabrikken, kjøpt ut av Tullin. Produksjonen fortsatte bare i noen få år før fabrikken ble nedlagt omkring 1767. Etter at pudderproduksjonen opphørte, ble det en periode drevet mølle og maltkvern på stedet. Granfoss overtok senere omådet. Alle bygninger fra den gamle møllevirksomheten er borte.

Mer om Christian Braumann Tullin
Christian Braumann Tullin (1728–1765) var i sin tid en kjent dikter, som utdannet seg til prest i Danmark. Han fikk etter hvert sin embetseksamen med beste karakter og reiste hjem til Norge. Prest ble han ikke på grunn av "brystsvakhet". Han hadde imidlertid også interesse for handel, og han studerte rettslære. Han ble tollinspektør i 1759 og rådmann i 1763. Tullins gate i Oslo er oppkalt etter han.

Tullin var en romantisk dikter. Hans mest kjente dikt heter Maidagen (En Maji Dag), som han skrev til et bryllup. Dette diktet skildrer landlivets og naturens skjønnhet i motsetning til det tvungne bylivet, alt i Rousseaus ånd.

Christian Tullin hadde sønnen Claus Tullin, som var kjøpmannen og hoffintendanten, og det er han Tullinløkka i Oslo har fått navnet fra. Spikersuppa er imidlertid ikke oppkalt etter Tullin, selv om han drev en spikerfabrikk. Dette navnet skyldes at Christiania Spigerverk finansierte fornyelsen av Studenterlunden i 1956.

Tullin bygget sommerhus nær Fåbrofossen omkring 1760. I likhet med andre rike forretningsmenn i samtiden hadde han bolig og kontor i Christiania og fabrikk og landsted på Lysaker.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Wikipedia (Om Fåbro)

Wikipedia (Om pudderparykker)

Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary

Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel

Den svenske portrettmaleren Alexander Roslins maleri av familien Jennings fra 1769 viser to overklassemenn med moteriktige pudderparykker og en kvinne med oppsatt, pudret hår. Kilde: Wikipedia